På’an igjen!

1 september og sommeren er offisielt over for denne gang! Som vanlig har det blitt klaging på vær, dårlig tid og jobbing. Men det har da jammen meg vært en flott sommer alikevel! Jeg har fått tid til USA tur, hyttetur, telttur, Oslo og Bergen tur. alt har falt i smak og vært meget trivelig!

Jobbing var det pent nødt til å bli litt tid til også, og fire uker i Modum kommune som hjemmehjelp fant jeg fort ut at ikke var noe for meg. Men det blei nå ei rå med det også, jeg føler jeg har gjort en god ting hvertfall:) Nå har det seg slik at grunnen til at jeg har valgt å bosette meg sammen med mamma, pappa, bror og søster for et år er jo de uendlige mulighetene til å spare penger til drømmen min. New York film academy skal (forhåpentligvis) ha meg som student neste år og derfor må det spares. New York er ikke akkurat en billig by å bo i.

For å kunne spare penger må man ha en jobb, og dette er jo ikke så lett å anskaffe seg i disse dager, det har jeg erfart med veldig mange jobbsøknad avslag. Når da sommeren begyntte sakte men sikkert å gli over i høst, og jeg rimelig desperat enda ikke hadde fått meg noe jobb, innså jeg at det var bare en ting å gjøre. Ringe gamlesjefen Ole. Fra Statoil. Eplet smakte litt surt, men så fikk jeg meg fulltidsjobb som nattevakt på Statoil i Hønefoss på dagen, så klage det ser du meg ikke gjøre:) I natt hadde jeg da min første vakt, og det gikk overraskende bra. Jeg kvalte mitt aller første gjesp 20 minutter før jeg var ferdig klokken sju i dag morres, imponert over meg selv var jeg da!

Høsten er på mange måter min favoritt tid! Fordi det er TV serie tid:) de fleste seriene begynner på igjen i disse dager, almanakken er oppdatert og pcen er ryddet så det blir plass til alle godsakene:)

Skal til Oslo på middagskalas i Welhavensgate på torsdag, det blir flott! gleder meg:)

4 Juli:)

Independence day var ikke helt som forventet, jeg saa for meg parader i gatene og helt crazy opplegg hele dagen, som ikke er annet enn typisk amerikansk, men nei da. Dagen var helt som alle andre dager, det var rushtid paa sub wayen, alle butikker var aapne, ingen gikk rundt med amerikanske flagg og det var like forferdlig haaplost aa bevege seg inne paa victoria secret paa herald square, de kjerringene som handler der er garne!

Paa kvelden saa var det tid for fyrverkeri over hudsom river. Det skulle visst vare enda bedre i aar, og det sier litt naar macys vanligvis bruker 1 million$ paa eventen! Jeg ble tipset om aa vare der tidlig for det ble naa alltid en del mennesker. EN DEL MENNESKER!!! Som kjent saa blir jeg litt ekstra svett i luggen naar jeg befinnner meg i store folkemengder! og dette var da selvsagt intet unntak. Jeg vil torre aa paastaa at det var rundt regna 100 millioner folk der, ehhh hvertfall 2 da, og det er ikke overdrevet en gang! Halve Norge samlet paa et sted, det blir fort ganske trangt! Hele motorveien langs elva var stengt av og det var folk overalt. Jeg fikk knota meg midt inni en diiiiger latinsk familie men en haug med unger, trivlig! Da var det bare aa vente da, ca 1,5 timer til det skulle begynne, og angsten tok meg mildt sagt. Jeg maatte til slutt bare faa musikk i oretelefonene og late som jeg var helt alene, noe som du helt sikkert kan forestille deg var ganske vrient! Men plutselig saa begynnte det, og det var jo veldig flott da, de hadde ikke spart paa mye.. Hver gang en ny rakett smalt opp sa alle i kor: “oooouuuuhhhhaaauuu” HVER GANG! Det holdt paa i nesten en halv time! Naa skulle alle plutselig hjem igjen, dette kan bli interessant tenkte jeg der jeg stod paa taa for aa klare aa puste. Det var som en pilgrimsferd, syyykt mange mennesker bare dekka hele veien, alle bare ga faen i alle bilene rundt, vi var flere enn de uansett saa de fikk pent vente horte jeg noen si:) veldig artig syn var det!

Noe som er saa utrolig goy med aa vare her er bare aa glane paa alle mennskene, det er mye rart aa se! Midt under fyrverkeriene kommer en en skikkelig wannabe hip hop fyr bortover veien og rapper noe skikkelig daarlige greier, han helt tydelig hadde mekka selv! upassende, her staar halve new york og horer paa nasjonalsangen og ser paa rakketter, saa kommer denna noldusen der ruslandes! Da lo jeg hoyt der jeg stod helt alene (nei det gjorde jeg ikke, men inni meg lo jeg) Paa subwayen tidligere i gaar var det en klassisk situasjon med en uteligger som trengte penger. “Hello, my name is bob and i will entertain you this ride towards brooklyn bridge” Saa begynner han aa synge, braaket fra toget vi sitter i overdover han selvsagt og det neste vi horer er “if anyone wants to make a contribution, that would be grately appreciated, bless you all” Han fikk ikkeno saa vidt jeg saa.

Hei og hopp, naa blir jeg helt nodt til aa stikke aa handle litt:)

Boston

Ja da var dagene i Boston omme, og jeg befinner meg naa i New York. Boston var veldig bra, men skulle nok gjerne hatt et par dager til for aa faatt utforsket mer. Hotellet var meget flott, og det var deilig  i denne ukjente byen. Det var en slags konferanse der, jeg vet ikke helt hva det var, men for meg virket det som noe veldig kristne greier. Stort sett alle paa hele hotellet gikk rundt med skilt rundt halsen, fotside skjort og sirlig oppsatt haar. Jeg ble ved et par anledninger omtalt som m’am, vet ikke helt hva jeg syntes om det, gammal fikk det meg hvertfall til aa fole meg.. 

Siden jeg hadde et merkbart jetlag saa vaaknet jeg sammen med fuglane for aa si det saann, bedre ble det ikke naar vardamen paa TV sa, og jeg siterer “I strongly reccomend you to stay inside until the heavy rain and thunderstorms have passed, that will be around noon”!!!!!!! Saa det ble noen timer med TV titting og forsok paa aa holde meg unna den garne gjengen paa hotellet:)

Jeg ville utforske mest mulig mens jeg var i denne nye byen, og jeg vandret flittig rundt og absorberte hele tiden nye inntrykk. Helt til jeg plutselig merket at folk glante veldig paa meg, naar jeg da saa meg litt mer rundt oppdaget jeg fort at alle rundt meg skjonte at jeg ikke helt visste hvor jeg var. Det var ikke saa veldig mange andre med lyst haar aa blaa oyne der for aa si det saann…  Men spennende var det:)

Hvis du trodde det er mye om Michael Jackson paa nyhetene hjemme, saa skal jeg love at det er helt sykt her. Litt ubehagelig situasjon oppstod naar jeg tok taxi fra busstasjonen i NY til hotellet, da taxisjaaforen spurte meg om jeg trodde MJ var blitt drept, jeg svarte at jeg ikke visste og at vi antageligviss aldri kommer til aa finne noe helt sikkert svar. Da begynnte han aa snakke om denne legen og at det er rart at han er borte, han ville gjerne forklare seg med et eksempel og sa “So, you know if i kill you now Tuna, i would hide, like MJ’s doctor is now” Jeg lo litt stramt og spurte om varet kom til aa bli bedre snart:)

Morsomt var det at naar jeg kom frem til mitt “hotell” i NYC merket jeg at her hadde jeg vart for. Jeg husket nemlig ikke hva stedet der jeg og Ingunn bodde for tre aar siden het. Men naa vet jeg det, for jaggu var det ikke det samme stedet.. Om kvaliteten paa “hotellet” kanskje ikke er det beste saa er jeg naa hvertfall kjent i omraadet

Skal komme med oppdateringer etterhvert og kanskje litt bilder ogsaa, men naa blir jeg nodt til aa rusle litt mer rundt!

Tilstandsrapport

Alene i en nedpakket og kjedelig leilighet, lesende på bacheloroppgaven, en god episode av army wives og 1,5 dager til muntlig eksamen. Nervene i halv (ikke høy)spenn, 15 dager til avreise –> Boston, en øl, dårlige gardiner og ikke håp om soving før om en god del timer.  Jeg må si jeg kunne gnagd av meg armen for å kunne hatt eksamen i morgen, bare bli ferdig med det, med på den andre siden er det godt å ha begge armene! Jeg får bare nyte Volda den siste tiden.

Pappa kommer oppover i en pickupbil MED henger for å hente meg, for så mye har jeg virkelig av ting at jeg trenger mye plass for å få med meg alt hjem! Rommet jeg skal bo på det kommende året er kanskje 17 kvadratmeter og kommer antageligvis til å bli altfor fullt! for jeg har jo ikke noe særlig mye ting!

Rart blir det, å bo hjemme igjen. Med min mamma, pappa, 14 år gamle bror og min nysingle søster. Jeg håper vi kan legge noen regler ganske tidlig i oppholdet mitt i jarenveien! Slik som at ingen må forstyrre meg når jeg ser serier og at det er mye bedre at jeg finner ut selv at jeg skal rydde ut av oppvaskmaskinen enn om noen forteller meg at jeg skal gjøre det. Men det skal nok gå bra:) Gleder meg jeg, til å bo på østlandet igjen!

3 år har gått så utrolig fort, det virker som det er ett par måneder siden jeg å Geir satte oss i en leiebil og kjørte de 8 timene til Volda for første gang. Det virker heller ikke lenge siden jeg å Cecilie ble kjent med hverandre på Bowling i ørsta med klassen, eller når jeg vrikka ankelen på bussen hjem fra bowling i ørsta året etter (her virker det som vi er veldig mye på bowling, men dette er faktisk de to eneste gangene) Det virker som mer enn 1,5 år siden jeg, cecilie, siri og sturla måtte klare oss uten AA gjengen. og det virker ikke lenge siden vi hadde tidenes avslutningsfest hos magnus, der partyhatter i forskjellige fasonger ble tatt frem (hei vent, det er ikke lenge siden, det var forrige helg:))

Jeg synes dette er et veldig forklarende bilde! Det sier utrolig mye om hvordan denne festen utartet seg. Allsang, dans og partyhatter:)

Snart ferietid

 

Nå har jeg fått vite at jeg trakk det absolut korteste strået og blir nødt til å stille til muntlig høring den siste av fem mulige dager, altså den 17 juni. Dette er ganske bittert i og med at jeg gjerne skulle reist østover på samme tidspunkt som mine samboere den 14, men sånn er det nå, ikke noe å få gjort med det.. Så nå er det bare 14 dager til jeg gjør Vikersunding/moing av meg igjen, og det skal bli herlig! De fleste som er i Volda kan bruke grunnen at de gleder seg til å komme til et større sted om å  flytte tilbake til hjemstedet, det er ikke tilfelle hos meg.. “Jeg gleder meg til å komme til et like lite sted” klinger ikke like bra.. Men Østlandet skal nok bli flott fordet om:)

 

Men det er jo selvfølgelig vemodig å reise fra mitt hjem de siste tre årene og det er mange jeg kommer til å savne og mange jeg aldri kommer til å se igjen. Noe annet jeg kommer til å savne når jeg reiser er de flotte fjellene, for jeg overdriver ikke når jeg sier at Sunnmørsalpene er ganske mye flottere enn øståsen! De korte vintrene kommer også til å bli savnet, for det har ikke skjedd at gradestokken kryper opp mot 15 grader 31 januar hjemme i øst. Andre mer dagligdagse ting som kommer til å bli savnet er frokost sammen med Live, Ragnhild o g Kine stort sett hver dag! Live sin “Tullete” britiske aksent, Kine sine Seiersdanser. Ragnhild og min sine seriemaraton.  Sykkeldama. Frelseren i rullestol. Rotsethornet som skygger for sola. Folkestadferga. “Spinnville Dager” på kjøpesentret spinneriet (Ja akkurat som at det er noe å skryte av!)  De stygge, falmede sofaene i stua. Men ellers den supre leiligheten vil være høyt på lista! Jeg kommer til å savne å bo ved sjøen, herlige vorspill med allsang og det å kun ha et utested man kan velge (hjemme har vi jo faktisk to, benoni OG bjella… sykt)

Men jeg skal hjem til gode gamle venner som jeg lenge har savnet, og det blir en stor glede. Og de jeg har møtt her i Volda som virkelig gjelder, de vil jeg selvfølgelig aldri miste:)

Hyttetur

Vi pakket altfor mye bagasje og reiste avgårde på hyttetur på mandag, Kine, Live, Ragnhil, Cecilie, Ingrid og jeg. GPSen var stillt inn på Bjørhovde setra, Harpefossen, Norfjoreid. Og der skal jeg si deg det var flott!

Blandt alle sauene lå det ei koselig hytte som var helt perfekt og akkurat så primitiv som vi trengte. Etter intense uker med bachelorskriving og oppbruking av internett, så var det utrolig godt med tre dager uten TV, nett og Telefon. Vi koste oss masse med deilig mat og god vin og avslapping. Tror jeg aldri har vært så rolig og sindig som jeg var på disse dagene. Været var ikke helt på vår side “bade i bekken” messig, så det ble ikke så mange gåturer i fjellet som vi tenkte, men vi koste oss uansett:)

Vi spilte Alias, Gin Rummy og Amerikaner i ekte hytta stil!

 

Sett bort i fra et mindre uhell der Cecilie trodde hennes finger var blitt kuttet av, men som heldgvis bare var en forstuelse var det lite drama! Noe som vi også valgte å feire, at vi har hatt tre dramafrie år sammen, og det er helt herlig:) Nå går det mot slutten av vår tid sammen i Volda, men neimen om det blir det siste vi ser til hverandre!

En god gammaldags lørdagskveld:)

Etter en lang uke med vanvittig mye fokus rundt denne såkalt avgjørende oppgaven, var det dags for å ta seg et stykk frikveld. Nemlig lørdagskvelden. Og i god gammaldags “være 9 år og lørdag er den beste kvelden i uka for da er det god middag ved tven stil” lagde vi hjemmelagd pizza og koste oss grenseløst:)

Nå er det go’filmen Music & Lyrics som gjelder. Bitteliten crush på Hugh Grant!

Nasjonaldagen :D

17 Mai er og blir en gledens dag i Volda. Vår tradisjon med god mat og flotte mennesker slår aldri feil, og det er nå trist at neste år blir det ikke det samme. Vi var så heldige med været i år, helt herlig var det, solen skinte og bunadsgjengen blei litt ekstra klamme på ryggen, men det var veldig verdt det:)

På vår fasjonable terrasse spratt vi korken på den musserende rosèvinen i halv tolv tiden, og koste oss deretter med et nydelig måltid. Når vi omsider var stapp mette av både mat og kaker var det dags for å rusle litt i sentrum å kikke på livet. Det er ingenting som er så vakkert som Volda på en sommerdag! 

Toget som hadde innslag av både hunder, hester og speidere var riktignok ikke så langt, men det kunne by på masser av sjarm. Russen derimot hadde nok brukt opp sin sjarm i løpet av de forrige to ukene, og de ga oss svært lite underholdning, men man kan vel nesten ikke vente annet?

 

 

 

SAVN!

Skulle ønske jeg kunne reist rundt jorden igjen! Komme meg unna og vekk fra oppgaveskriving! 

Er nok umulig akkurat nå, så jeg får bare drømme litt videre og huske på at jeg reiser til Boston og New York 1 juli:)

Konf. forbredelser

Hurra Hurra

Jeg håper mine søstre kommer og besøker meg neste helg, slik at vi kan få skrevet ferdig konfirmasjonssangen (grøss) til broren vår. Er det noe jeg virkelig kan si at jeg hater så er det sånn grusom allsang i slike tilstelninger som bryllup, konfirmasjoner, 50 årslag osv. Jeg veit jo at det er koselig å få oppmerksomhet på en spesiell dag i livet. Men at 40 – 50 diverse gamle tanter, fettere, kusiner og en og annen nabo skal sitte å skråle i utakt etter bamses fødselsdag, og en tekst som så vidt er sammensatt av ett og annet dårlig rim. Det synes jeg er tortur.

 Selvfølgelig skal jeg være med å lage og synge en hjemmesnekra sang til min bror, Jeg skal stå opp å smile mens jeg synger, jeg skal bli på grensen til unormalt flau, Jeg skal til og med klappe for meg sjæl på slutten. I tillegg må jeg jo også gå i kirken! Jeg kjenner at det kommer til å bli en god dag:) Men alt dette skal jeg selvfølgelig gjøre for lille Kenneth som er konfirmanten