Uma var lei seg for at hun ikke var avbildet i mitt forrige innlegg, hun sitter nå å sier “I’m not talking to you” Så jeg ble pent nødt til å putte hennes nydelige ansikt på siden min med en gang:)

Men nå sitter jeg å ser på TV boksen og har litt tid til overs:)

Siden sist har jeg skrevet en episode av serien Parks and recreation og skrevet og regisert kortfilmen “Look at me” Den kan du se her: 

Det var en vanvittig prosess vi måtte igjennom for denne filmen, det er bare 4 minutter, men jeg vet ikke hvor mange timer som ble lagt ned til skriving, omskriving, skrive den om enda en gang, tegne floorplan, skrive shot list og directors notebook, finne skuespillere, holde styr på skuespillere som i utgangspunktet hatet hverandre (lucky me) og hele dagen med filming inne i en liten leilighet med 7 mennesker svirrende rundt. Men det var veldig gøy, selv om det var frustrerende til tider er følelsen vi sitter igjen med bra. Dette var en av tre filmer jeg var med å lage. På Nami sin film var jeg Director of photography, det vil si kameradame, på Zoli sin film var vi ute hele dagen, jeg skulle egentlig være ansvarlig for lys og lyd men siden han verken trengte det ene eller det andre fungerte jeg mer eller mindre som klovn/oppvarmer/bærer/assistent. Det var mer enn nok:)

Nå har jeg akkurat startet å skrive min orginale tv serie, jobber med den første episoden nå, og jeg tror den kommer til å bli bra, det er en situasjonskomedie om et par som ikke har plass for barn i sitt liv, men som ufrivillig blir plassert i en situasjon der de er omringet av barn konstant; De må ta over hans avdødes mor summer camp.

NYFA har et veldig bra TV program, jeg har de siste par ukene hatt to forelesninger med skaperen av TV serien Royal Pains og vært på foredrag med ei dame som skriver for Grey’s anatomy og Private pratice, hun startet sin karriere som skribent for Aaron Sorkin i serien The West Wing. Det har vært veldig bra, jeg har lært mye om TV bransjen her i landet, nå gjenstår det bare å lære om bransjen hjemme.

Jeg har hatt besøk av mamma, pappa og Kenneth, det var veldig koselig. Å samme hvor skog mennesker de er så likte de jammenmeg New York veldig godt, hvem skulle trodd det? Det ble sightsing, off broadway show, god mat og mer sightsing.

Nå får jeg snart besøk av Linn og Christian, da blir det enda mer sightsing:)

For et par uker siden hadde vi en helt nydelig dag her med 20 varmegrader og strålende sol. Jeg, Nami og Amanda bestemte oss for å reise til IKEA med IKEA båten. Jeg ruslet ned til pier 11 langs elvekanten, koste meg i solen. vi satt på taket på båten og kjørte de 10 minyttene til IKEA i Brooklyn. Det var en merkelig kontrast, sitte inne i kafeterian, alt rundt oss var helt likt hjemme, men samtidig hadde vi utsikt til frihetsgudinnen.  Det var en nydelig dag!

I morgen er det 1 april! Bah, og det er spådd snø her!  Heldigvis skal vi ha kosedag, Jeg blir med svenskene opp til Harlem og vi skal ha en svensk fiesta, kjøttboller, gräddsos, lingonsylt ++++ og selvsagt 3 buck chuck (Vinflakser til 3$). Blir nok heidundranes! Ellers blir nok helgen fylt med skriving av beat sheet. Jey!

Brikkene faller på plass på hjemmefronten. Jeg har fått meg sommerjobb:D Hurra! Jeg skal jobbe i turistinformasjonen på blaafarveværket. Jeg gleder meg veldig. Har foreløpig et lite fremkomstproblem, hvis noen vet om noen som selger eller låner bort en scooter før sommeren tar jeg gladlig imot tips:)

Så da kommer jeg snart hjem, tenk det, så fort tiden går!

vi har vært dogsitters for to forskjellige hunder i det siste.

Her er jeg å Kelly livredde Charley

Vi startet TV writing i går, og det var helt herlig. Jeg skriver mine film manus som det skulle vært TV, det er det jeg får mest kritikk for. Så jeg vet at TV er det som passer meg best. Og måten TV skribenter jobber på, i rom med 13-14 skribenter høres ut som en arbeidsmåte som passer meg best! De beste manusene som blir laget om dagen er for TV, det er kjempestort marked for de som vil jobbe med det.

Vi skal først og fremst skrive et såkalt spec script, det vil si skrive en episode for en tv serie som allerede eksisterer. Det fungerer som en jobbsøknad for mange å skrive et slikt. Jeg skal skrive en episode av komiserien Parks and Recreation. For de som ikke har sett den serien, begynn nå, den er kjempe morsom:) Så nå leser jeg manus fra serien for å lære meg stilen de bruker. I timene ser vi på TV serier og snakker om TV, det er så fantastisk atte hjælp!

Uma kom tilbake i går, jeg og Kelly reiste til JFK for å møte henne, heldige som vi er landet ca 15 fly på samme tidspunkt så vi ventet, så ventet vi litt mer og etter over 2 timer kom hun endelig. Bra å ha alle tilbake i heimen igjen!

Ikkeno mer interessant å komme med.

Jula i New York var herlig, avslappende og gøyal! Ragnhild kom rullende inn fra Newark 20 des og da var det hele i gang. Vi fant oss fort til rette i rollen som turister i julestria. Hvis du synes IKEA er svettefremkallende en lørdag før jul, prøv NY hele desember. Jeg var konstant klam! Men veldig herlig.

Julaften ble gjennomført med en ny vri i år. Den lille Norsk/Indiske familien vår, med et par pakistanske innslag nøt dagen med stormende jubel. Tidlig julemorgen forsøkte jeg å fremkalle julestemningen ved å ta en titt på Tre nøtter til askepott, det varte i hele 13 min før Ragnhild våknet og la ned veto. Vi lagde brunch isteden. Med nyinnkjøpt Norsk smoked salmon og eggerøre koste vi oss veldig. Så tok vi oss en rusletur ut, Julaften er jo ikke det samme her som hjemme, jeg glemmer stadig at ikke alle feirer jul som oss. Men stresset var å skimte i gatene, folk som løp rundt for å kjøpe de siste julegavene(lyder kjent?). vi kom oss opp til Rockefeller senter og tok obligatoriske bilder foran juletreet så tuslet vi til central park og glante på små barn og voksne som tryna på glattisen(Donald Trumphs skøytebane). Kjøkkenrunde nummer to ble satt i gang når vi kom tilbake, og selv om jeg hadde vann i munnen etter ribbe(som mamma fristet med på skype tidligere på dagen) så falt valget på nydelige spinat enchilladas. Det var deilig på smaken. The holiday og Miss undercover gikk på tv ruta, gaveutdelig og oreokake spising var resten av kveldens aktiviteter. Vi var alle enige om at det var en herlig dag!

Så kom 1 juledag og Amena reiste til Atlanta og Uma rakk akkurat og fly til India før snøen kom og tok byen. 2 juledag var den værste stormen i gang og selv om vi er vant med slike snømengder hjemme så var jeg (værfanatiker/nordmann som jeg er) meget fasinert. Det blåste til tider så kraftig at det var fysisk umulig å bevege seg fremover i gaten. Så vi gikk inn og blei sittende på sofaen til det ga seg. Vi kikket ut av vinduet i bakgården dagen etter og det så slettes ikke ille ut, og vi lo av værmelderne som sa at det skulle komme nesten en halv meter snø. Latteren stoppet brått når vi gikk ut på andre siden, bakgården lurte oss. Alle bilene utenfor var dekket av snø, og aggresive New Yorkere stod desperate og gravde de frem, ikke det at det var nødvendig, resten av veien var full av snø så de kom seg ingen vei uansett. Folk gikk med skibriller ute for vinden hadde ikke gitt seg. Så etter en liten matbit gikk vi inn igjen og ble på sofaen litt til.

Smarte Tone haddde fortsatt ikke gått til innkjøp av vintersko, det skulle hun fort angre på. Jeg hadde også fortalt Ragnhild at støvlene de kunne hun legge igjen hjemme, her er det knusktørt. ooops. Vi var klissvåte på beina i tre dager. Jeg falt i en snøhaug. Humor. Vi klartet opp på toppen av empire state building, det var like vakkert som vanelig, men mer enn 10 minusgrader og relativt sterkere enn en flau bris gjorde at nesa ble kald 86 etasjer over bakken.

Før nyttårsaften kom hadde vi rukket og svidd av noen dollar på romjulsalg. Vintersko, endelig! I løpet av de siste dagene hadde vi gjennomgått mange av de obligatoriske julefilmene, Alene hjemme 1 & 2, The holiday, love actually pluss en rekke andre godbiter. Deilig var det, endelig litt hvile.

Nyttårsaften satt vi sammen med Kelly som to dager tildigere hadde fått en ublidt møte med rohypnol på en fest, vi så på tv og koste oss frem til halv tolv. Så gikk vi ut på bar, der møtte vi en hel del festglade tilfeldige mennesker før vi møtte opp med min 10 dagers romkamerat Peter og hans venn Jamie. Siden to Minnesota gutter og to norske jenter skulle tilbringe kvelden sammen var det selvsagt naturlig at hovedtemaet for kvelden ble lutefisk. Meget imponert over Peters uttale av ordet. Alt i alt også en meget god kveld og fin start på nyåret. Neste dag derimot, ikke fullt så konge, men nok om det. Ragnhild reiste hjem.

I går var det første dag på skolen igjen, vi startet ballet med å se en film som bokstavlig talt ALDRI sluttet. Hurra! Fikk min nye timeplan i dag, så nå har jeg sagt adjø til livet mitt de neste 8 ukene, vi er til og med så priviligerte at vi får lov til å tilbringe annenhver lørdag på skolen. Happy freakin new year!

Men manus går bra, jeg lovte min lærer at jeg skulle skrive masse i julen. Det skjedde ikke, så da ble det berømte skippertak søndag 2 januar, det går seg te!

Håper alle hadde en flotters jul, og at ikke dere la på dere altfor mange kilo i “frotseperioden”. PS. Jeg har trent to ganger i 2011 alt, stiv og støl men stolt som ei hane! Nytt år nye muligheter:)

Jeg skulle ta meg en tur til Upper East Side i dag for å si hadet til kjære Gabriel som reiser hjem til Italia på juleferie i dag. Så det er et stykke å kjøre, 25 min kanskje. Det er lørdag ettermiddag, hele byen pluss massevis av turister farter desperate rundt for å handle de siste julegavene. Det er færre togavganger i helgene, så hvert eneste tog som kommer er så fullt at jeg med min fobi for store menneskemengder brekker meg litt når jeg ser toget kommer rullende inn på stasjonen.  Jeg er “heldig” på veien oppover, jeg får sitte. Det skulle jeg fort angre på. En robust mann i 40 årene bestemte seg for å stille seg foran meg, for å holde seg fast i håndtaket over meg. Hans underliv var farlig nære mitt ansikt, brekkningene kom hurtigere nå. Han hadde på seg jeans som kanskje  passet han for 10 år siden, de overlot ingenting til fantasien, uheldigvis for meg.  Så dette underlivet var kanskje 10 cm fra mitt ansikt, jeg var livredd for at det skulle komme en brå sving!

Når jeg endelig kom unna denne ubehaglige reisen ble jeg fotfulg av en om mulig enda eklere uteligger. Jeg klarte å riste han av meg før Gabriel kom.  Nasty.

På vei ned til mitt nabolag var det om mulig enda trangere om plassen på toget.  Plutselig bredte det om seg en ufattelig grusom stank. Det minnet meg om diverse lukter jeg hadde “gleden” av å oppdage under min meget korte periode som hjemmehjelp. Altså en blanding av gammel møkkete mann og urin. Brekkningene kom nå med 30 sekunders mellomrom. Jeg kunne ikke se hvor luktkilden var, det var så trangt. Alle rundt meg begynte å holde seg for nesen. Ei dame dukket ned i sin Victoria Secret handle pose og tok ut en bodyspray som hun sprayet rundt med. Alle takket henne.  På samme tidspunkt begynte en meget høylydt krangel mellom to mennesker som tilsynelatene ikke kjente hverandre fra før i den andre enden av vognen.  ”Nobody was talking to you sir” “Shut up, Don’t touch me, your creepy” osv… skjønte ikke helt hva greia var, men OMG, skjerp dere!!!!

Nå er jeg tilbake i mitt trygge hjem, føler jeg må ta en kokende varm dusj og en detox for å fjerne alle lukter fra denne turen. I kveld skal jeg egentlig ut å feire at Valerio endelig er 21, men lurer på om jeg skal bli hjemme å pleie meg selv og mine tynnslitte nerver isteden. I går feiret vi Uma’s bursdag og det gikk hardt for seg…

Ragnhild kommer på mandag! YEY

Martine er her, og det er herlig! Vi har vært superturister i helgen.. Men i det vi bestemte oss for å tråle de mest turistifiserte gatene i New York på lørdag så tok jeg ikke med i beregningen at det er nettopp det. LØRDAG-NEW YORK-JUL! ANGST!!!! Jeg har aldri sett så mange mennsker bare gå på fortauet en helt vanelig dag.. Det var rett og slett ikke mulig å bevege seg til tider.. Mine angst anfall kom med 30 sekunders mellomrom, til og med Martine slet med å puste til tider.. Så et tips til alle som er i denne byen før jul en gang, ikke prøv å klem inn mest mulig turistting på en lørdag!

Men vi fikk gjort mye uansett. Vi trasket rundt i Central Park, der det blandt annet var en uhordelig mengde fulle mennesker som var utkledd som nisser. Noe vi lærte i ettertid var noe som ble kalt “Santacon” En event som utspant seg over de største byene i hele landet. Det var Nisser med rockeringer, alver, reinsdyr, dette var i toltiden på formiddagen, nevnte jeg at alle var dritings? Hyggelig… Så vi så the boathouse, Vi fikk se skøytebanen i Central park. Vi var på den underjordiske Apple store, Trump Tower, Rockefeller center der den store julegranen fra Norge står, Vi var på Times Square (Multiangst, 900000 mennesker på en sted). På søndag dro vi ned til ground zero,  visitor center var selvsagt akkurat stengt når vi kom, så må prøve å få gjort det en annen dag. Vi tuslet ned til tuppen av øya i et forrykende vindvær som vrengte paraplyene våre mer enn en gang! Vi satte oss på Staten Island fergen så Martine fikk sett Frihetsgudinnen. Vakkert.

Vi avsluttet kvelden med kino på times square (en god del mindre mennesker nå, pjjjjuhh) Vi så Black Swan, som er en thriller som har fått mye oppmerksomhet her til lands og hjemme, mye pga at de allerede syltynne skuespillerene Natalie Portman og Mila Kunis måtte gjøre det ufattelige å skrape av seg 10 kilo til før de kunne portrettrere perfekte ballerinaer! Filmen kødda med huet ditt, den var ekkel og kjempebra! Se den!

Nå har jeg begynt på den siste uken før ferien. Hurray! Jeg sitter på skolen og skriver mens Martine løper rundt i gatene og shopper som det var den siste muligheten hun hadde i livet! Jeg er ikke misunnelig. Fattiglusa.

Siden sist har jeg feiret både Diwali og Thanksgiving. Diwali er hinduismens “jul” The festival of lights. Vi spiste masse god hjemmelaget Indisk mat, hadde fullt av stearinlys i stua og merkelig nok utviklet kvelden seg til å bli en Michael Jackson hyllest.. Litt usikker på hvordan det skjedde.. Men gøy var det. Så Uma reiste fra meg og Kelly en helg til Atlanta hvor hun har famile og hadde stor feiring der. Dette var den helgen Anders og Kim var i byen og jeg var en tur ute med de fredag kveld, så kom endelig den etterlengtede forkjølelsen sigende.. Hurra!

Siden har jeg møtt mange stilige mennesker, det gjør jeg forsåvidt hver dag så gidder ikke gå mer i detalj der….. Thanksgiving kom sigende siste torsdagen i November blir den feiret. Da skal alle i hele landet spise kalkun, samma hva! Du kommer rett og slett ikke utenom. størrelsen på kalkunen du serverer familen din denne dagen er et symbol på hvor velstående og suksessfull du er (vel kanskje ikke helt men…) Uansett.. Kelly’s mor og hennes forlovede kom på besøk og de kjøpte inn et helt ferdig måltid til oss som vi hentet torsdag morgen, alt vi trengte å gjøre var å varme det opp! Det var flott. Jeg tuller ikke når jeg sier at vi fortsatt har kalkun, stuffing, tranebærsaus og grønne bønner i kjøleskapet enda!!

De siste ukene har det stort sett bare gått i frustrasjon, riving av hår og ett par tårer her og der pga begynnelsen på mitt andre manus ikke ble helt som forventet. Etter tre uker’s inntense forsøk på å få en komedie til å fungere gjorde jeg en helomvending og forandret sjangeren til en psykologisk thriller!!!:) Man skulle tro at det var mer gøy å skrive en komedie, men det synes jeg ikke. Nå kan jeg skrive så ekkelt jeg vil, og tro meg, det klarer jeg. Fikk beskjed av læreren i går at det er flere steder jeg har gått altfor langt, jeg liker det!  og jeg har planer om å gjøre det enda mer creepy! Mohahha..

På fredag får jeg besøk av Martine, det gleder jeg meg veldig til!

Bilder kan dere bare glemme, det får da være grenser!

Nå må jeg hoppe tilbake til  mitt psykopatiske manus!

Denne helgen var helt toppers! Fredag reiste jeg, Uma og Amena til Washington DC. Vi tok Chinatown bussen, det kostet 40$ tur retur, ikke værst. Det ble på forhånd lovet at turen skulle ta 4,5 timer, etter tre timer på den klamme bussen var vi enda ikke kommet oss av Manhattan. Heldige som vi var, var selvfølgelig toalettet out of order! Hurray! Første pause ble derfor så tidlig som i New Jersey. ALLE i hele landet skulle tydeligvis på Rallyet, så etter 7,5 timer var vi endelig fremme, rimelig klare for å komme oss ut av bussen som til tider luktet søppeldynge! Vi skulle bo hos Uma sin fetter, som holder til i Virginia, så det ble en halvtimes taxitur så var vi fremme. Vi reiste selvfølgelig rett ut igjen for å kjenne på livet i Georgetown! Var en meget vellykket kveld:)

Lørdag morgen våknet vi selvsagt alt for sent, vi burde kommet oss til DC før fuglene stod opp, men det skjedde så absolut ikke. Vi kom oss til nærmeste t bane stasjon, der var køen så lang at man skulle tro det en mat kø i Sudan! HElt fantastisk var det å stå 1,5 time i kø, kun for å kjøpe billetter til t banen. Når vi var så nærme at vi kunne ta på billettautomatene begynnte solk og strømme ut igjen fra stsjonen. Folk ropte at alle menneskene hadde ødelagt toget!! Det kom til å ta lang tid å fikse det og de togene som kom var allerede stapp fulle. Så vi løp over til en taxi kø isteden. Hadde nogenlunde flaks fordi vi reagerte så kjapt, så taxien var i boks. Deretter tok det en evighet inn til byen ettersom traffikken var noe av det værste i manns minne! om sider kom vi oss frem til folkehavet! De massive mengdene med mennesker gjorde selvfølgelig at jeg blei litt ekstra klam i luggen, men fy fillern det var verdt det:)

Amerikanere er gærne! Demonstrasjonen var holdt av talkshow vertene Stephen Colbert og Jon Stewart, mange var veldig overrasket over hvor mange de klarte  å lokke til Washington for denne eventen. Det var Demokratenes dag, der de demonstrerte mot insanity, altså alt det horrible og gale republikanerne finner på. Det var en komisk undertone på hele greia, det fungerte bra i kombinasjon med det politiske budskapet! Og når det i tillegg var Amerikanernes favoritt høytid halloween samme helg kunne det ikke bli mer underholdene å se på. Mange hadde klaedd seg ut i tillegg til alle plakatene de bærte på!

Under hele eventen skjedde det ting rundt oss, mennesker klatret i trær og lyktestolper. Noen satt og slappet av i fluktstoler og løste kryssord midt i mengden (What??) Hver gang noen prøvde å komme seg opp i ett tre fikk de automatisk de tusen nærmeste menneskene som tilskuere, og utrop som “You can do it” etterfulgt av hoing og klapping:)

Har hørt rykter om at det var rundt 250000 mennesker der, for meg virket det som at hele Norge var samlet på ett sted. Når opplegget var over, Sheryl Crowe, The Roots, Ozzy Osbourne og John Ledgend hadde gjort sin greie var det på tide å forflytte seg. Det var lettere tenkt enn gjort! Omsider klarte vi å karre oss opp til Capital Hill, der vi var definisjonen på turister:) Etter det tuslet vi rundt i den nydelige byen helt til vi fant det hvite hus.

Bussen som skulle føre oss tilbake til New York gikk fra chinatown. Når vi kom oss dit fant vi fort ut at vi ikke var de eneste som skulle reise derfra! Vi måtte ha oss noe å spise før vi dro, problemet var at hver eneste resturant i Chinatown hadde kø langt ut døra, det var ville tilstander. Så vi endte opp med å kjøpe middag på Mc Donalds for å så ta den med oss ut og inn i et smug der vi satte oss på bakken å nøt herremåltidet! Bussturen hjem tok oss bare 5 timer, herlig:)

Søndag var det selveste Halloween! Det er ikke mulig for meg å beskrive hvor sinnsykt det var! Vi gikk ut i gatene for å kikke på halloween paraden som er den største og mest kjente av sitt slag i verden. 50000 utkledde mennesker er en del av paraden, mens over 2 millioner er tilskuere. Jeg var livredd! I tillegg til at vi ble dyttet rundt sammen med mengder av mennsker var alle så sykt skumle!

Jeg synes det ekleste med halloween er at de aller fleste som kler seg ut, kler seg slik de egentlig ønsker å være. Og det er jul og bursdag på en dag for seriemordere! Det er ikke dagen jeg tør å gå alene.

Populære kostymer her i byen var de chilenske gruvearbeiderne, avatar, Lady gaga (of course). Så også haugevis av zombier, horete politi, horete marie antoinette, horete pirater, alt i alt masse horete kostymer, men halloween er jo den dagen i året da du kan kle deg hvor utfordrene du vil uten at noen kan si noe på det:p skål for det. Jeg kjørte safe og billig og var stalker/private eye..

Jeg tror jeg har sett Norges folketall type 4 ganger tilsammen, min agrofobi er bedre:) Det var en fantastisk helg:D Mandagen ble også bra siden jeg ble ferdig med manuset!!!!

Vi tar bussen fra Chinatown fredag ettermiddag og reiser tilbake igjen lørdag kveld etter Rallyet, så vi rekker hjem til halloween paraden i New York på søndag:) Vi skal bo hos Uma’s fetter, hun er så heldig å kjenne noen i hver eneste by på østkysten, så det kommer godt med!! Gleder meg veldig til å se Washington og det hvite hus:) Hurra!

Oppdatering kommer etter helgen… Have a good Halloween weekend!

http://www.rallytorestoresanity.com/

Om en uke skal jeg være ferdig med det første utkastet av mitt første manusskript. Det går strålende, får mange nye ideer ettersom jeg skriver, liker det veldig godt!

Trine og Trude har vært på besøk hos meg, det var trivelig, jeg var massivt sjalu på at de kunne shoppe hele dagen mens jeg var på skolen.. Vi var på stand up show med Pablo Francisco, helt herlig, jeg har alltid hatt lyst til å se han live, og det var en opplevelse!

Ellers fikk jeg endelig tid til å være litt turist når jeg hadde besøk. Den ene dagen svinset vi rundt på Times Square en stund, jeg liker virkelig ikke det stedet, så busy hele tiden, folk maser om alt mulig rart..

Vi snubla også midt oppi en stor parade som feiret Columbus day der alle landene i sør amerika var representert, hektisk! Vi fikk ikke krysset 5th avenue før paraden var ferdig, det tok en god stund:)

Vi sjekka ut Rockefeller center, der de allerede har dratt i gang skøytebanen, gleder meg til å se det store juletreet som kommer etterhvert. Tok selvfølgelig jentene med til min favoritt butikk, NBC store, der man kan kjøpe alt mulig rart som kopper, t skjorter, vannflasker, bøker og figurer fra alle de kjente TV seriene som går på TV kanalen NBC.. ÆÆÆ gøy!

Det har vært litt kaldt her, men nå er vi inne i en god periode, t-skjorte vær:)

Halloween er denne helgen, og New Yorkere har selvsagt tenkt på antrekket sitt siden 1 november i fjor.  Jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg skal være, tenker på bomullsdott, men litt mye arbeid… Må vri hjernen litt til! Vet heller ikke hvor mnge fester denne helgen som krever kostyme, ohhh, har ikke tid til dette!